Veiarbeiderne som kom 100 år etter sto ikke mye tilbake. Så nå er det å håpe at noen kommer i hug hva "bessfar hass bessfar" kan ha fortalt om arbeiderne på Nerdalsvegen og hvem de var.

xxxEt godt stykke i begge retninger fra Torø er veien i god stand, men nærmere Nerdalsfiskeløysa blir det mer røys og råk enn vei, og vannet fra Gammelbymyrom siger ned over veien og bløter den opp. Liksom en liten oppmuntrende klapp på skulderen før Bærdøla, går veien over i en fast og blomsterkledd bakke med fine rasteplasser for veifarende, særlig fiskerne, noe flere bålrester vitner om. De hadde det nok atskillig triveligere enn mosesankerne som måtte opp på vinterføre for å hente hjem mosehaugene sine. Styggevær med snøkuler kunne komme som sluppet ut av en sekk, og dagene var stutte. Da kunne det stå om livet for både folk og øyk. Espelund har skrevet om en slik ferd i boka "Murudalen før og nå", en ferd som den gangen endte godt, selv for en gammel hest. Hesten hadde mosesankerne -nødt og tvungent- måtte etterlate. De regnet ikke med å se den igjen i live, men hesten kom heim att for egen maskin, den.
xxxNoe hjelp i slikt vær hadde nok mosesankerne av veimerkene som står langs veien med jevne mellomrom. Det er oppreiste steiner, langt fra så høye som Torø, eller varder. Disse merkene hadde antakelig mest med oppmåling av fremdriften å gjøre. Arbeidslønna skal ha vært 10 øre meteren. Pliktarbeid kan også tenkes, eller dugnad. Sikkert vites ikke.

xxx Snøsmeltinga har herjet med veien på Mugsida, også der den går mellom ur og moserabber, hele tiden i jevn og full veibredde opp mot den for sin værhardhet beryktede Mughalsen. Jo høyere opp, desto bedre bevart er veien.
På det høyeste punktet står Tor, eller Gammel-Tor, som heidølene sier (side 1). Det er en ganske annerledes bautastein enn Torø, ingen helle, men en tjukk stake av stort format som oftest med en "hugustein" på toppen og innstukket en liten trerot som en pipe. Dette er veiens høyeste punkt, ca. 1250 m.o.h. Mange har spekulert på om det er noen forbindelse mellom Tor og Torø, men ettersom det ikke er fri sikt mellom dem, vil jeg tro at de er satt opp i hver sin tid. Det kan ikke utelukkes at han Gammel-Tor er skikkelig gammel - at det virkelig er Tor med hammeren som har gitt navn til denne bautasteinen. Den som skriver her vil i alle fall gjerne tro det. Ett er i alle fall sikkert: Her bør man ikke gå i tordenvær !

| Neste |