Puttroa – området på sørsiden av Sjoa elv nedenfor Storødegårdsbrua

– kveldstur 19.05.2015

– Der ingen skulle tru at nokon hadde budd!
Skal vi virkelig inn i den bratte, tette skogen i dette regnværet? tenkte jeg.
Fire staute karer, Bjørn Idar Granli, Ola K. Randen, Jostein Espelund og Sverre Svindland, og jeg, startet over et jorde bortenfor en falleferdig løe. Og jammen var det en vei her, en opparbeidet kjerrevei i bratte lia. Ola viste vei, han hadde vært her før og var godt kjent på området. Straks var vi ved noe som hadde vært et steingjerde, og innenfor der igjen noe som hadde vært dyrket mark. Men nå tettvokst bar- og lauvskog . Innimellom alle trærne og med trær inni det som enten hadde vært kjeller under huset, eller steinfjøs, var det mange murer. På en del av tuftene stod grunnmuren like godt. Vi så fire-fem boplasser. Navn på fire av plassene vi passerte her ble nevnt:  Feten, Skriu, Enden og Morken.  Fosstugu skal ligge nærmere Riksanlegget for elvepadling. Vi var ikke godt nok kjent til å plassere rett navn på rett boplass. (Det står litt om dette i Gards- og slektshistorie for Heidal). For et arbeid og for et slit de må ha hatt, de som slo seg ned i dette bratte terrenget. Her var det også gjerder av nyere dato som fortalte at det har vært beitemark lenge etter at husene ble flyttet herfra. De fleste av plassene ble nok fraflyttet på 1800-tallet.

Ola viser det første funnet, en boplass.

Jostein gjør oss andre oppmerksom på nok et funn.


Oppbygget ”va” der bekken renner fritt over. Det var mange stier og ”veifar” med opparbeidede murer.

Tiden har gått siden denne grinden var i bruk.

Kjerreveien tok slutt og det ble enden på turen vår også med kaffekos og sang av bokfinken, og like bortenfor oss, en merkestein.

Helt utrolig hvor mye dyrket mark det har vært her rundt hver boplass og helst nedenfor boplassen, men som nå for det meste er grodd til med skog.

Bjørn Idar beundrer hesjestaur som har stått her i påvente av neste års bruk.

Sverre er i fjøset med inngang på bakkenivå. Bolighus hadde kjellerlem inne i huset.

Takk for denne gang!
Foto og ref.: Ingrid Granrud