Ragnhild Pladsen 1863-1964
Valborg Eckblad har sendt oss endel gamle bilder
som vi med glede deler med leserne.
Dette bildet er tatt sommeren 1963. Samme året fylte hun 100 år på høsten. Hun står i døra på Pladssetra på Kvernbru der hun i en mannsalder og vel så det hadde vært budeie før datteren Pauline tok over. Det var et strevsomt yrke med lange arbeidsdager. Blant annet måtte hun tre støttende til i slåttonna nere på garden. Da reivet hun minstebarnet på ryggen, tok veslejenta i den ene handa og et 5-liters mjølkespann i den andre for slåttefolket måtte jo ha mjølk.
Etter rakstearbeidet og matstell var det å gå oppatt til setra og ta imot kyr og geit. "Å nei", sa han Paul, barnebarnet , "ein vert ikkje låk tå å arbeide". Ragnhild trengte ikke klokke, for hun visste godt at når "soli sto sy Kampa, så var klukka tolv, og når ho sto ti' Steinhø'n, så var ho halv fem". Det var den klokka kua gikk etter, ikke den som sto på hylla i selet.
I gamle dager, dvs. før krigen, syntes et stort råk fra Vesstuguhaugen nesten bent på Pladssetra. Dette råket gikk ned gjennom Hjellrustmarken til Geitkloppen over Skitjønnbekken like før den kaster seg utfor i en høy foss mot Bærdøla. På andre sida vises såvidt råket fram til Skavrusten. Dette er sagt å være den gamle seterveien til Kvernbru.
Montro det var her Ragnhild gikk med to små onger og melkespann?
1 av 4
Valborg Eckblad har sendt oss endel gamle bilder
som vi med glede deler med leserne.
Dette bildet er tatt sommeren 1963. Samme året fylte hun 100 år på høsten. Hun står i døra på Pladssetra på Kvernbru der hun i en mannsalder og vel så det hadde vært budeie før datteren Pauline tok over. Det var et strevsomt yrke med lange arbeidsdager. Blant annet måtte hun tre støttende til i slåttonna nere på garden. Da reivet hun minstebarnet på ryggen, tok veslejenta i den ene handa og et 5-liters mjølkespann i den andre for slåttefolket måtte jo ha mjølk.
Etter rakstearbeidet og matstell var det å gå oppatt til setra og ta imot kyr og geit. "Å nei", sa han Paul, barnebarnet , "ein vert ikkje låk tå å arbeide". Ragnhild trengte ikke klokke, for hun visste godt at når "soli sto sy Kampa, så var klukka tolv, og når ho sto ti' Steinhø'n, så var ho halv fem". Det var den klokka kua gikk etter, ikke den som sto på hylla i selet.
I gamle dager, dvs. før krigen, syntes et stort råk fra Vesstuguhaugen nesten bent på Pladssetra. Dette råket gikk ned gjennom Hjellrustmarken til Geitkloppen over Skitjønnbekken like før den kaster seg utfor i en høy foss mot Bærdøla. På andre sida vises såvidt råket fram til Skavrusten. Dette er sagt å være den gamle seterveien til Kvernbru.
Montro det var her Ragnhild gikk med to små onger og melkespann?
1 av 4